K O M M E N T A R
Av Ronny Hansen, Leder for Støttekomiteen for Vest- Sahara (SKVS)
Verdensmagsinet X nr. 4- 2005

[Artikkelen er også vedlagt i PDF- format]

&endash; Bryt taushetens mur rundt Vest-Sahara!
Menneskerettsforkjempere i det okkuperte Vest-Sahara har det siste året varslet om en sterk økning i de marokkanske okkupasjonsstyrkenes undertrykkelse i landet.

Sidi Mohammed Daddach, vinneren av Raftoprisen i 2002, sa i et intervju i forrige nummer av Verdensmagasinet X at situasjonen i landet er «urovekkende og skremmende», etter at marokkanske sikkerhetsstyrker brutalt har slått ned på fredelige, folkelige demonstrasjoner mot okkupasjonen.

En rekke demonstranter var da allerede arrestert, mishandlet i fengsel og stilt for retten i åpenbart politiserte rettssaker. Noen av demonstrantene, inkludert ungdom i tenårene fikk dommer på opptil 20 år. Siden har overgrepene fortsatt, og de fleste av Daddachs nære kolleger er nå arrestert og deportert til fengsler nord i Marokko, mer enn ett tusen kilometer unna sine familier og kolleger.

En av dem er Brahim Noumria, som møtte Norges statsminister, utenrikskomiteen i Stortinget og Utenriksdepartementet da han sammen med Daddach var i Norge i 2002 i forbindelse med utdelingen av Raftoprisen. I følge bl.a. Amnesty International ble Noumria og Lidri Lhoucine utsatt for grov tortur da de ble arrestert i El Aaiun i midten av juli. Daddach er nå blant de ytterst få saharawiene i okkupert område som våger å snakke åpent mot undertrykkelsen. På tross av at han har sittet 24 år i marokkanske fengsler og gjennomgått mye tortur allerede, regner han med at den begrensede friheten han nå har, kun er midlertidig.

En av de mange tragiske sidene ved arrestasjonene er at nettopp disse aktivistene har vært pådrivere for å holde demonstrasjonene fredelige og å unngå konfrontasjoner med de hundretusener av marokkanske bosetterne i landet. I protest mot fengslingene, torturen og de politiske rettssakene startet Noumria, Lhoucine og et trettitalls andre saharawiske politiske fanger en sultestreik på ubestemt tid 9. august, og i skrivende stund er helsetilstanden til flere av de sultestreikende så dårlig at det er frykt for deres liv. Stemningen «på gata» i Vest-Sahara er eksplosiv, Marokko avviser kategorisk FNs plan om folkeavstemning, og alt kan nå skje.

Daddach har gjentatte ganger appellert direkte til Norge om å øke sitt press på Marokko for å forsvare saharawiene og å «legge større press på norske selskaper som stjeler våre naturressurser i samarbeid med den marokkanske okkupanten panten», ettersom slike aktiviteter kan forlenge okkupasjonen.

Forskjellige norske regjeringer har siden okkupasjonen startet vegret seg for å involvere seg, blant annet med henvisning til at det ikke har vært noen spesielle norske interesser i området. Det har likevel de siste par årene blitt avdekket av Støttekomiteen for Vest- Sahara at en rekke norske selskaper, med til dels sterkt statlig eierskap gjennom Folketrygdfondet og StatensPetroleumsfond, har drevet utstrakt forretningssamarbeid med Marokko i Vest-Sahara. Det dreier seg til alt overmål om prosjekter av stor strategisk viktighet for Marokko: olje og gass, fisk og fosfater.

En voksende allianse av norske organisasjoner har med økende kraft krevd en mer proaktiv holdning av den norske regjeringen. Etter en langvarig og internasjonalt koordinert kampanje trakk det norske seismikkselskapet TGS-Nopec seg i 2003 fra samarbeidet med det franske selskapet Total og det amerikanske selskapet Kerr McGee (KMG), hvorav sistnevnte fremdeles leter olje utenfor Vest-Saharas kyst. I juni 2005 kunngjorde Finansdepartementet at Petroleumsfondet var instruert om å selge sin eierandel i Kerr McGee, som hadde en verdi på 340 millioner kroner. Departementet begrunnet det spesifikt med at KMGs aktivitet i Vest-Sahara er et «særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer», blant annet fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess. Storebrand og KLP fulgte etter.

I et brev 28. juni i år oppfordret 14 norske organisasjoner den norske regjeringen om å arbeide for å stanse de marokkanske overgrepene mot sivile og å åpne landet opp for en permanent tilstedeværelse av internasjonale observatører, med det mål å beskytte den saharawiske sivilbefolkningen. Blant organisasjonene var Raftostiftelsen, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Utdanningsforbundet, Attac og SAIH.

Først da en norsk delegasjon av menneskerettighetsaktivister og politikere ledet av Raftostiftelsen ble kastet ut med makt fra Vest- Sahara i begynnelsen av juli og noen av deres saharawiske kontakter ble utsatt for voldeligerepresalier fra marokkansk politi, reagerte UD endelig med en formell protest overfor Marokko.

Disse eksemplene viser at det nytter å kjempe mot okkupasjonen og sterke økonomiske interessene som støtter den, men det er åpenbart at ingen av disse tiltakene hadde blitt satt i verk av regjeringen eller de omtalte selskapene uten utstrakt gravearbeid fra Støttekomiteens side, og et vedvarende trykk fra norske frivillige organisasjoner og norsk presse som ynder å utfordre bildet av «fredslandet Norge». Norge har derfor fremdeles mye å gjøre i forhold til å forsvare saharawienes rett til liv, frihet fra undertrykkelse og den retten til selvbestemmelse som FN har nedfelt i en rekke resolusjoner og fredsplaner.

Det dreier seg også om å forsvare norske interesser. For hver dag Marokko kan peke nese til FNs arbeid for en fri, åpen og rettferdig folkeavstemning i Vest-Sahara undergraves også FNs troverdighet og legitimitet som konfliktløser. Et totalt sammenbrudd av den allerede skadeskutte fredsprosessen vil kunne føre til ny væpnet konflikt på Europas dørstokk, med økonomisk kollaps og nye flyktningstrømmer fra Nord-Afrika. Likevel ser FN og verdens regjeringer ikke ut til å reagere med den kraft situasjonen krever.

11 år etter at Apartheid ble avviklet i Sør-Afrika lever systemet videre på den andre siden av kontinentet, i Afrikas siste koloni. Det er derfor på tide for Norge å mobilisere enda sterkere for å bryte den taushetens mur som omgir Vest-Sahara og gi saharawiene tilbake de rettighetene de så langt har blitt nektet.

[World Magazine X (Norway):
Break the wall of silence around Western Sahara!
By Ronny Hansen, Chairman of the Norwegian Support Committee for Western Sahara]

[Communiqués, lettres, Documents...] [HOME]