Selger omstridte aksjer

Journalisten, 29 November

Norsk Journalistlag og Stavanger Aftenblad kvitter seg med aksjer i det omstridte selskapet TGS-Nopec, som arbeider med seismiske undersøkelser utenfor det okkuperte landet Vest-Sahara. Også pensjonskassene i Bergens Tidende og Dagbladet har aksjer i selskapet.

Av BJØRN ÅGE MOSSIN, mossin@journalisten.no

Støttekomiteen for Vest-Sahara protesterer mot at okkupasjonsmakten Marokko skal utnytte landets naturressurser og ber aksjonærene om å selge sine eierandeler.

Både Norsk Journalistlag, Stavanger Aftenblad og pensjonskassene til Dagbladet og Bergens Tidende har de siste årene investert penger i TGS-Nopec, som er et norsk seismikkselskap med betydelig aktivitet rundt i verden. Selskapet har vært en økonomisk gullgruve, og derfor et yndet investeringsobjekt. I år har derimot kursen på TGS-Nopec-aksjer rast.

Oljeleting

I sommer ble det kjent at TGS-Nopec skal utføre geofysiske undersøkelser for to oljeselskaper som Marokko har gitt tillatelse til å lete etter olje og gass utenfor Vest-Sahara. Marokko har okkupert landet siden 1975, og FN mener derfor at det vil være et brudd på folkeretten hvis Marokko utnytter Vest-Saharas naturressurser. TGS-Nopec viser til at FN kun forbyr utvinning, og ikke leteaktiviteter.

Støttekomiteen for Vest-Sahara har kontaktet et stort antall aksjonærer og bedt dem revurdere sine investeringer i TGS-Nopec. Det har blant annet ført til at Norsk Folkehjelp, Stavanger kommune og Sandefjord kommunes pensjonskasse nylig solgte sine aksjer, under henvisning til sine etiske retningslinjer. Det samme gjelder Stavanger Aftenblad, som oppgir at TGS-Nopecs virksomhet bryter med avisas nord-sør-profil.

Selger unna

Jan-Erik Ottesen, som er ansvarlig for pensjonskassen til Bergens Tidende, opplyser til Journalisten at avisa vurderer å selge sine aksjer i TGS-Nopec. Terje Heier i Dagbladet sier at problemstillingen er ny for ham.

-- Vi bruker en ekstern forvalter som har fått spesifiserte rammebetingelser fra oss. Men det er vanskelig å lage etiske retningslinjer som fanger opp alle forhold. Vi skulle helst sett at vi ikke havnet i slike etiske dilemmaer, men det er vanskelig å unngå i praksis, sier Heier.

NJ har nylig avhendet sine TGS-aksjer, men etter det Journalisten forstår ble beslutningen tatt i forkant av oppfordringen fra støttekomiteen, på bakgrunn av selskapets økonomiske nedtur. NJ eier også TGS-aksjer indirekte, gjennom fondet Storebrand Aksje Innland. TGS-aksjene utgjør 0,69 prosent av fondets plasseringer.

I godt selskap

NJ og de tre avisene er i godt selskap. I den siste tilgjengelige aksjonærlista til TGS-Nopec er Folketrygdfondet nest største aksjonær med en drøy million av de i alt 24 millioner TGS-aksjene. Fondet ønsker ikke å kommentere sine enkeltplasseringer, får Journalisten opplyst. Også Institusjonen Fritt Ord, som naturlig nok er svært opptatt av menneskerettigheter, har eid aksjer i selskapet. Institusjonen oppgir at aksjene nå er solgt, som følge av henvendelsen fra støttekomiteen.

Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon, et forvaltningsorgan som eies i fellesskap av fagbevegelsen og Næringslivets Hovedorganisasjon, er blant TGS-aksjonærene. Arbeidsgiverne er også representert gjennom NHOs arbeidsmiljøfond og en av NHOs pensjonskasser.

"Ren" portefølje

Journalisten har gjennomgått samtlige av NJs aksjeinvesteringer, men har ikke funnet andre "tvilsomme" selskaper enn TGS-Nopec.

-- NJ har ikke noe skriftlig etisk regelverk for våre finansplasseringer. Men vi har gitt våre forvaltere, Carnegie og Storebrand, retningslinjer som skal forhindre at NJ har etisk tvilsomme selskaper, eksempelvis våpenindustri, i porteføljen. Vi vil unngå å komme i vanskelige etiske situasjoner. Derfor har vi blant annet solgt unna aksjer i Orkla og Schibsted, sier NJ-leder Olav Njaastad.

Dårlig butikk

NJ satt med 1.089 TGS-aksjer til en verdi av 136.109 kroner ved nyttår. Hittil i år har aksjekursen falt med hele 62 prosent. Mens kursen fortsatt lå godt over 100 kroner i vår kjøpte NJs forvalter, Carnegie, ytterligere 311 aksjer på vegne av NJ. Per 30. juni hadde NJ 1.400 TGS-aksjer, mens tallet var redusert til 1.250 ved utgangen av september. Disse er siden solgt for rundt 60.000 kroner, regnet ut fra den siste tidens kurs på rundt 50 kroner per aksje.

Oppfordrer til boikot

Hurums Avis, 14.november 2002

Flere organisasjoner og enkeltpersoner krever at seismikk-selskapet TGS-NOPEC i Nærsnes annullerer en kontrakt med et amerikansk oljeselskap og marokkanske myndigheter, som vil starte oljeboring i Vest-Sahara. Landet er okkupert av Marokko og tappes ststematisk for naturressurser. -Vi gjør ikke noe ulovlig sier daglig leder Kjell Trommestad.

Av Gunnhild Nonshaugen

Samtlige ungdomspartier unntatt unge Høyre, har skrevet under oppropet som fordømmer kontrakten TGS-NOPEC har tegnet med et amerikansk oljeselskap og marokkanske myndigheter. Også generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Fremtiden i Våre Hender og Human-Etisk Forbund har til nå skrevet under, samt flere stortingspolitikere og enkeltpersoner. Bak oppropet står Støttekomiteen for Vest-Sahara og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

Ikke vårt ansvar

Kontrakten vil legge grunnlaget for oljeboringsvikrsomhet utenfor kysten av Vest-Sahara. I løpet av et par måneder skal ferdige resultater av undersøkelsene leveres til oljeselskapet. Inntektene vil tilfalle okkupasjonsmakten Marokko. -Det er vårt Houston-kontor som har skrevet kontrakt med et oljeselskap om å ta geologiske prøver av havbunnen vest for Marokko. Uttalelser om kontrakten må skje gjennom de som er ansvarlige der borte, sier Trommestad.

Seismikkselskapet har hovedkontor på Nærsnes, men har også kontrorer i London og i Houston, Texas. Trommestad viser til pressemelding fra i vår, da saken kom opp i forbindelse med at kontrakten ble skrevet.

-Saken ble evaluert av Houston-kontoret, og det var ingen reaksjoner fra FN, sier han. -Vilkår for jobbe er vurdert og framstilt for alle instansene som var nødvendig. Vi har vært i møte med Stortinget og følte at vi hadde forklart får rolle. Grensespørsmål mellom nasjoner er ikke vårt ansvarsområde, sier han.

Moralsk ansvar

Årets Raftopris ble nylig utdelt til frihetskjemperen Daddach fra Vest-Sahara.

Han benyttet anledningen til å oppfordre det norske selskapet om å trekke seg fra avtalen med oljeselskapet og Marokko. Trommestad presiserer at avtalen ikke er styrt fra Nærsnes, og at selskapet ikke gjør noe ulovlig.

- Hadde vi fått annen informasjon, ville vi ikke skrevet kontrakten. Vi kan ikke stå til ansvar for noe som er historie. På samme måte som hjemme, må vi konsultere fiskerimyndigheter og miljøvernmyndigheter før vi går inn i et prosjekt, sier Trommestad.

Annuler kontrakten

Hurums Avis, 14.november 2002

Erik Hagen i Støttekomiteen for Vest-Sahara krever at TGS-NOPEC annullerer kontrakten fordi den hjelper Marokko å plyndre landets naturressurser.

Av Gunnhild Nonshaugen

Dersom TGS-NOPECs resultater overleveres det amerikanske oljeselskapet Kerr McGee, vil en ny epoke i Marokkos plyndring av landet bli innledet. Sannsynligheten for at det vil oppstå ny krig mellom de to landene er stor, sier Erik Hagen i Støttekomiteen for Vest-Sahara. De krever at TGS-NOPEC øyeblikkelig annullerer sin kontrakt med det amerikanske oljeselskapet og avlyser videre undersøkelser. Resultater fra undersøkelsene skal overleveres til Vest-Saharas eksilregjering, sammen med en offentlig beklagelse til det saharawiske folket.

-TGS-NOPECs nest største aksjonær er Folketrygdfondet. Vi vil ikke la vår trygdeordning finansieres av en ulovlig okkupasjon, sier Hagen.

I 27 år har rundt 200 000 av Vest-Saharas innbyggere bodd i flyktningeleirer i Algeries ørken. De få saharawiene som fremdeles bor inne på det okkuperte området, opplever daglig brudd å menneskerettighetene. I 1991 ble det inngått en avtale om våpenhvile. Det skulle avholdes folkeavstemning for å avgjøre landets framtidige status, hvor FN skulle gjennomføre forberedelsene.

Prosessen er blitt systematisk trenert av Marokko, og det har ennå ikke vlitt avholdt folkeavstemning. I mellomtiden har Vest-Sahara blitt tømt for naturressurser. Store inntekter etter salg av fosfater, salt og sand har havnet i lommene på marokkanerne, alt ulovlig ifølge FN. Nå står oljen for tur.

Sidi Mohammed Daddach som nylig mottok Raftoprisen, benyttet takketalen til et spark til det norske seismikk-selskapet på Nærsnes. Han mener aktivitieten ytterligere bidrar til undertrykkelse på det okkuperte landet.

[Communiqués, lettres, Documents...] [HOME]