Klassekampen daily, Oslo, Tuesday 7 March 2000:  

Krise i fredsprosessen Vest-Sahara

Dersom det ikke blir en folkeavstemning om Vest-Saharas framtid i løpet av 2000, vil frigjøringsfronten Polisario ta opp igjen den væpna kampen.

Av Astor Larsen

Det har vært våpenhvile i Vest-Sahara siden 1991. Nå henger den i en tynn tråd. Frigjøringsfronten Polisario er ikke villig til å godta at en folkeavstemning om områdets framtid blir utsatt til etter 2000. Det gjør Polisarios representant i Stockholm klart overfor Klassekampen:

- Vi foretrekker å løse konflikten med politiske midler, men 26 år med okkupasjon er nok. Dersom det ikke blir en bindende folkeavstemning i år, må vi vurdere å bruke militære midler, uttaler Yahiaoui Lamine, som er på besøk i Norge.

Han understreker at Polisario fortsatt vil samarbeide med FN om den fredsplanen som ligger på bordet.

Langvarig konflikt

Vest-Sahara var fram til 1975 en spansk koloni. Men allerede i 1966 besluttet FN at området skulle avkoloniseres og at det skulle holdes en folkeavstemning i området for å bestemme framtida. Spania gjennomførte i 1974 en folketelling i landet. Den viste at det bodde om lag 74.000 sahrawinere i kolonien. Spania forlot imidlertid området uten å gjennomføre noen folkeavstemning og overlot området til Marokko og Mauretania som begge gjorde krav på det, sistnevnte trakk seg etter hvert ut og gjør i dag ikke noe krav gjeldende. Polisario har under hele konflikten fått støtte fra Algerie. Også Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) støtter Polisarios krav.

Først i 1990 besluttet FNs sikkerhetsråd at en folkeavstemning skulle finne sted i januar 1992. Marokko saboterte dette ved å gjennomføre en såkalt Grønn marsj. Titusenvis av marokkanere ble ført over grensa og det ble krevd nye kriterier for hvem som skulle delta i en folkeavstemning. De siste årene har FN jobbet med identifiseringen av de stemmeberettigede og i januar ble det gjort klart 86.381 personer bør ha stemmerett. Marokko har lagt fram 135.000 anker til FNs identifiseringskommisjon og presser på for at alle de marokkanske nybyggerne også skal få stemme. Dersom bare sahrawinere får stemme veit regjeringa i Marokko at den vil tape avstemninga. Det siste utspillet fra Marokko er at alle som bor i området nå må få stemmerett, ellers nekter landet å fortsette prosessen mot folkeavstemninga.

Utsettelse

Kofi Annan sa i sin siste rapport til Sikkerhetsrådet at den gjeldende tidsplanen for folkeavstemningen nå er opphevet og avstemninga utsatt på ubestemt tid, med lite håp om å noensinne kunne avholdes. Men 29. februar vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til FN-styrken i området (Minurso) for tre måneder og gjentok at det må avholdes en folkeavstemning om uavhengighet.

Marokko har nå, med støtte fra Frankrike, også begynt å snakke om en annen løsning enn folkeavstemning, autonomi eller en føderasjon mellom Vest-Sahara og Marokko.

Polisario-representanten Lamine avviser det fransk-marokkanske utspillet som fullstendig uakseptabelt:

- En såkalt tredje løsning, for eksempel en føderasjon med Marokko er ikke akseptabel. Vi står for den fredsplanen som FN har gått for: En folkeavstemning hvor alternativene er uavhengighet eller å bli en del av Marokko, sier Lamine med ettertrykk.

Konfrontasjoner

Det foregår nå en militær mobilisering på begge sider, og protester, demonstrasjoner og sammenstøt skjer stadig oftere mellom sahrawinerne og marokkanske styrker. Seinest 1. mars ble 56 personer skadet i sammenstøt med marokkanske sikkerhetsstyrker i byen Smara. Initiativet til demonstrasjonen kom fra studentene i byen og flere tusen sluttet seg til.

Yahiaoui Lamine, som er Polisarios talsmann i Sverige, sier frigjøringsfronten vurderer å ta opp den militære kampen mot okkupasjonsmakta Marokko. Foto: Ole Jacob Kvien

 

Økonomisk krise i Marokko

Økonomien i Marokko raser nedover. Børsen i Casablanca har gått ned med 10 prosent de siste par månedene. Marokkanske forretningsfolk investerer pengene sine utenlands.

Sett over lang sikt er situasjonen enda verre. For 25 år siden var bruttonasjonalproduktet per person det samme i Sør-Korea og Marokko. I dag er Sør-Koreas BNP åtte ganger høyere. I 1999 hadde Marokko den laveste veksten av samtlige land i regionen. Økonomien i Tunisia vokste for eksempel med fem prosent. Marokkos økonomi gikk tilbake.

Fire millioner marokkanere lever i dag for under en dollar om dagen. En av to innbyggere kan ikke lese og skrive. I byene ligger arbeidsløsheten på rundt 25 prosent.

En viktig grunn til de økonomiske problemene ligger i de store summene som brukes på sikkerhetstjenestene og det militæret. Her utgjør krigen i Vest-Sahara en svært vesentlig del. Til tross for dette er det ingen tegn til at den nye kongen, Mohammad IV, har noen planer om å oppgi den kostbare okkupasjonen.


[Press review][Western Sahara Homepage]